Sauebloggen.

16. jan, 2021

Vi mista vår kjære lille Sukkermann. ❤️ ❤️ 💔💔

Han var sånn ett søtt lite vesen. Då han var heilt liten valgte mor hans, Sukkerspinn, at ho ville ha berre han av dei to lamma sine. Søstera, Sukkertopp, stanga ho når jo fikk sjansen. Så Sukkerspinn måtte stå bindt og Sukkertopp måtte få flaske. Og det førte til at Sukkermann fikk veldig god kontakt med oss mennesker. Sukkerspinn er en over gjennomsnittet kriminell sau som er oftere utafor enn innafor gjerdet til tider. Så mesteparten av sommaren gikk Sukkerspinn på bøen og sneik medan dei to lamma hennar gikk eller låg tett sammen og venta på at ho skulle komme tilbake.

Om høsten vart Sukkermann kåra som beste villsau værlamm i heile Norge og dermed beste villsau værlammet i verden.  

For oss var han hvertfall verdens beste Sukkermann. R. I. P. ❤️❤️💔💔

9. jan, 2021

Eg hadde tenkt å skrive masse her til jul og nyttår. For det er ikkje det at her ikkje er noke å skrive om. Heller at det skjer så mykje at det ikkje er energioverskudd til å skrive. 

 

Akkurat no kjemper vi for at Sukkermann skal overleve og bli frisk igjen. Han vart sjuk 16. Desember og vart behandla av dyrlegen med grunnlag i at eine hornet hans var litt betent i rota etter at han hadde stanga med en an vær. Han vart gradvis bedre og etter kvart heilt friskmeldt. Så plutselig no tirsdag låg han i bingen og var ikkje i form. Symptoma kunne tyde på lungebetennelse og han fikk ny penicillinkur av dyrlegen. Nå er han fin igjen på dei symptoma har derimot fått symptomer på hjernebarksår som er tiamin B vitamin mangel. Så nå behandler vi for det og. Og har konstant kameraovervåking på han om han ligger forkjært eller det er et eller annet.  Måtte Sukkermann bli heilt frisk igjen. ❤️❤️

14.desember gikk skuldra mi ut av ledd. Det har den gjort mange ganger før berre at denne gangen fikk eg ho ikkje på plass att sjølv og måtte på sjukehuset og i narkose for å få den på plass igjen.

I jula hadde vi plutselig en sjuk sau. Inga hadde 42 i temperatur og alle symptom på sjodogg en flåttbåren sjukdom. Ho fikk penicillin og var fort frisk att. Dagen etter var Ingrid plutselig blind og ikkje i form. Et symptom på hjernebarksår. Tiamin bvitamin mangel. Ho vart behandla og fungerer bra no. Synet har ho ikkje fått att det kan vist ta opp til en mnd.

Så hadde vi plutselig sauer som mista matlysta og sto og stura. To fikk diaré og. Arna og Hearts Missy fikk penicillin kur og vart fort friske. Hilde, Motty, Perine og Sateng vart friske av seg sjølv. Mest sannsynlig må det ha vert noke dårlig for som vi ikkje har lagt merke til da vi fora.

Og i tillegg til det fikk Elisabeth og Sugarcoon augebetennelse som er godt på bedringens vei og krevde behandling med augesalve kvar andre dag. 

Så du kan trygt seie at vi har hat meir enn nok sjukdom i flokken no for lange tider. Og med armen i fatle og ikkje belastbar har det vert utfordrande. Heldigvis har far min vore avløyser. Og far min har tatt seg av alt med sauene. Eg har kunne inspisere flokken og sørge for at alle med symptomer har fått nødvendig behandling. ❤️❤️

En blir litt sliten og motlaus når en fin sauer som ikkje er i form dag etter dag. Heldigvis er alle untatt Sukkermann bra igjen og måtte han og bli bra igjen snart. Sauene er en del av familien min. Så når dei har problemer er det tungt for meg og. 

16. nov, 2020

Eg har ikkje skrive her på evigheter. Beklager. 

Er ikkje det at det ikkje er noke å skrive om. Heller at døgnet ikkje har nok timer til å rekke over alt. 

Sauene stortrives med den milde hausten. Og det gjer alt litt lettare for oss folk og. 🙂 

Rikelig med strøhalm er komt på plass. Og for er og sikra for vinteren. 

Alle untatt værane som fortsatt er på beite er blitt klipt. Værane får ha ulla si til vi setter dei i fjøsen. 🙂 

8. sep, 2020

Omsider fant fjellsauene ut at det var på tide å komme tilbake til bygda. 🙂 Mulig dei tar seg en runde til på fjellet. Uansett veldig fint at dei kom og vi fikk prata litt med dei. 🙂 Er rart kor denne gjengen elsker omstreifer tilværet og å bestemme kor dei skal vere sjølv. 

Naboen sendte to sauer og et værlamm til slakt i går. Kan ikkje gjere noke med at naboen må slakte litt sauer for å ha plass til resten. Likevel sårt. Og tenker at våre sauer er veldig veldig heldige som slipp den skjebnen. ❤️❤️ 

Hausten viser tydelig at den er her no. Blada gulner og det regner og bles. 

Mesteparten av sauene er klipt og klare for vinteren. 

 

 

22. aug, 2020

Har vert et kjipt døgn. 😢😢
I går på morgenen var Tauin dårlig med feber på 41,7 grader. Ho låg aleine litt unna dei andre sauene på bøen. Vanligvis er ho en temmelig sky sau og no kunne eg gå bort og klappe ho. Skjønte at her var noke alvorlig galt og tok ho med tilbake til fjøsen og tilkalte dyrlegen. Dyrlegen kom og gav penicillin og smertestillende. Diagnose uviss. Feberen gikk ned til 39,9 til kvelden. Ho virke derimot ikkje bedre og skeit svart skit som lukta jern med blod rundt.
Klokka 05.00. var tilstanden uforandra foruten at jo fikk et lite anfall då eg var og såg til ho der ho kvelva over på sida og sprella litt. Så la ho seg til å ligge normalt igjen.
Litt før åtte når avløyseren skulle sjekke ho var ho død.

Etter fleire som meinte vi burde obdusere ho gjorde vi det. Hovedsakelig for å kunne utelukke parasitter, forgiftning, og kvast.
Alt var normalt untatt en oppblåst og porøs blindtarm og mykje blødninger i løypemagen og blod i tynntarmen.

Tauin var en spesiell sau og det var ikkje noke gøy å miste ho så brått og brutalt berre sju år gammal. Ho og broren kom til verden etter ei snikparing. Tidlig tidlig på våren kom dei til verden. Og mor deira var tynn siden ingen viste ho hadde lamm før juret tok til å vokse et paar veker før lamminga og ho gikk med ungsaugjengen som ikkje fikk masse pellets sånn som lammesauene. Mor hennar var sjeviot og faren spæl.
Tauin var stort sett litt nervøs for alt. Og i grunnen er det berre fordi eg ikkje ville at ho måtte gjennom påkjenninga og stresset med å bli sendt til slakt at ho har blitt verande her. Samt at ho er datter av en av mine næraste saue venner. Einaste tida ho var den mest eksemplariske sauen på garden var når det var klipping. Ho sto som et lys heile tida når vi klipte ho enda ho nok syns det var i overkant nærkontakt med mennesker.
Heldigvis har vi igjen ei datter og ei datterdatter av ho. Så genane lever videre på gården.
Det vart masse kos og prat med ho i går og i natt.
En gjer alt en kan og likevel er det ikkje nok til å berge alle alltid.

R. I. P. Tauin. Vi vil alltid hugse deg. ❤️❤️