Sauebloggen.

14. feb, 2020

Valentines Day og eg har tusen ting eg har mykje meir lyst til å gjere enn å ligge i senga og tusle rundt i huset med isjias nerve som lager smerter som er til å bli sprø av. Kulden gjer symptoma ikkje akkurat bedre. Når eg en eller annen gang er bra igjen fra dette skal eg vere ekstremt takknemlig. For dette unner eg virkelig ingen å måtte gå gjennom.

Prøver å fokusere framover. Berre ikkje så lett å legge planer for framtida når eg ikkje veit kor ryggen og foten er då. Men men nok sutring. 😉  Er berre ikkje så lett å akseptere kvardagen når en er vandt å vere ute og i bevegelse.

Dyra har det heldigvis tipp topp takka vere dyktig avløyser og flink familie. 🙂

Skulle hat noken som var like glad i dyr som eg som hadde lyst til å dele visjonen om å lage eit fristed for sauer og andre dyr her. Hadde vert fantastisk for både motivasjon og arbeids messig sett. 

2. feb, 2020

Gleder og sorger går hånd i hånd på en gård og spesielt når en lar sauer få leve så lenge som mulig. I teorien kan en sau bli sikkert tjue år. Har derimot fjorten år som eldste sau rekord her hos oss. Og mange døyr av alderdom før det og. Likevel må alt over seks år kunne sies å vere en bra alder i forhold til sauer flest. 

I går låg Mott daud når eg kom i fjøsen. Ho var ni år og ei søye av sjeviot rase. Ho skranta litt og var litt rar i fjor vinter. Så ho sto på lista over sauer som skulle slaktes for å redusere. No kom vi aldri så langt at vi slakta noken for å redusere. Fikk overtalt familien til at vi kan beholde 150. Og då er vi for øyeblikket berre 14 over og det er inkludert sauen med to lamm som fortsatt er ett eller annet sted på utmarksbeitet som vi ikkje har klart å finne. Tilbake til sauen så kom ho seg voldsomt i sommer og var feit og fin og i super kondisjon i høst. Satte ho i fjøsen siden ho var blandt dei eldste sauene og skulle få ekstra stell og mat. Ho har vert litt deppa inne. Apetitten har derimot vert heilt på topp heile veien. I foregårs kveld syns eg ho virka rar på en uforklarlig måte. Uten noke klare symptomer på noke som helst. Og i går morges var ho altså vandra til dei evige gressmarker. Ho fikk lamm nokre ganger på dei åra vi hadde ho. Og to av døtrene hennar lever videre i flokken. Motty og Perine heiter dei. R. I. P. Mott. Du lever videre i minnene og hjarta våre. ❤❤

29. jan, 2020

Snart en mnd gått av 2020. 🙂

Vi har hat en fantastisk mild og lettvint vinter så langt. Alt er mykje lettare uten snø og is. Med ekstremt med regn vart det litt bløtt og gjørmete rundt om. Men men no er det omsider meldt litt tørt og fint ver. På en gard er veret og vermeldinga det aller aller viktigste for å kunne forutsjå kvardagen og evt utfordringer i kvardagen.

Ryggen min og foten er fortsatt ute av drift. Og takket vere god avløysar og familie som trår til går drifta sin gang. Og dyra får det stellet og foret dei treng. Det er ei god trøst når fortvilelsen melder seg over ikkje å kunne gjere noke sjølv. 🙂

For tida driv vi og sel kyrne. Har ikkje sjans eller mot til å holde på med kyrne aleine lenger. Dei er snille og gode og eg kjem til å sakene dei veldig mykje. Samtidig må eg innsjå at eg er ein person og ingen deler visjonen min om å ha beitedyr og prøve å halde stiane på fjellet og stølsvollane i hevd. Og eg kan ikkje ta risikoen det er å gå aleine i fjellet ein gang i veka og sjekke dei samme kva. Og heller kan eg ikkje forvente at avløyserar som ikkje er vandt med kyr skal kunne handtere dei slik eg gjer. Sårt samtidig det einaste realistiske. 

Hestar, sauer, geiter, høner, og kattar er meir overkommelig for kven som helst å styre med. Så vi får fokusere energien der. 

Har så mange ideer eg har lyst å prøve å få realisert. Mangler berre fullstendig på energi og overskot. Så får prøve å følge tilrådingane og konsentrere meg om å bli bedre. Ikkje lett når en har tusen ting en har lyst å gjere. 

Sauene går no og venter på beite sesongen. Om kveldane tar nokre seg runder med hopp og sprett gjennom bingen. Deilig å sjå på det. Dyra som får gå ut og inn som dei vil eller blir lufta finn alt ein del grønt. Heilt sprøtt når januar er meir som mars vanligvis. Raklene på hasseltrea er tatt til å sprette. 🙂

Det er rart å ikkje vente hverken kje eller lamm i år. Samtidig godt å vite at en ikkje må komme seg i gjennom ein månad med konstant vasking. To føll venter vi. Og det gler vi oss til. Og så seks sauer som skal lamme på nabogarden. 🙂

5. des, 2019

I dag var det full storm og regn og tidvis hagl. Det er det einaste veret sauene virkelig ikkje liker. Når dei får hagl eller vatn inn i øyre og nase då går dei i hus for å få ly. Så snart det derimot klarnar igjen er dei ute att og trasker rundt på bøen.

Tivi og jentene er enno ikkje komt. Venter kvar dag på å få sjå Tivi og jentene igjen. ❤❤

Dei vestlandske raudkollene våre Ahssdroma, Alfus Q, Aurore og Freya er flytta til ein an gard og vi håper både dei og bøndene der blir lykkelige i lag. Og håper dei får masse fine kalvar der. Er rart å ikkje ha dei i flokken lenger samtidig godt å få dei til en an god plass så det blir litt mindre arbeid her.

Formen er fortsatt ikkje slik at eg får gjort noke. Smertene kjem så snart eg prøver å løfte eller bære. Samme kor lite det er. Så må berre fortsette å smørre meg med tålmodighet. Får tid til å kose litt med dyra no om ikkje anna og det set både dyra og eg stor pris på.❤❤

2. des, 2019

I dag fikk storeværane flytte tilbake i fjøsen. 🙂 Vi syns det var tipp topp. Om værane var like fornøgde er eg ikkje så sikker på. 😎 

Vi har hat snø nokre dager og alt er kvitt.